Jói Kjartans

Jeg vokste opp i Reykjavík i Island, hvor folklore og overtro var og er en stor del av livet. Det er mørkt der store deler av året, landet er tynt befolket og været kan være nådeløst. I dette harde miljøet var det ikke uvanlig å tro på overnaturlige vesener. Når Islendinger lagde motorveien rundt Island, Hringvegurinn, for første gang så passet de på at veier svingte rundt store steiner, siden befolkningen trodde på at alver og Huldufólk bodde i dem. Hvis steinene ble fjernet så begynte maskineri ofte å gå i stykker og arbeidere ble skadet eller drept i ulykker.

Islendinger tror at Huldufólk egentlig ikke er slemme med mindre man gjør noe på som fortjener straffe. Huldufólk var også kjent for å hjelpe folk i nød, for eksempel ved å guide dem hvis noen var tapt i snøstorm eller hadde knust bein alene oppe på fjellet. Den digitale revolusjonen i nittitallet førte til at overtro i Island har begynt å forsvinne sakte men sikkert. Den yngre generasjonen opplever ikke lik hardskap som Islendinger opplevde før, men jeg er fortsatt veldig fascinert av den islandske folkloren og folkeminnet.

Min bestefar var en kaptein på en stor tråler og eide rederi i Akureyri, opp i Nord-Island. Han var også synsk og kunne se ting andre ikke kunne se.

Mitt prosjekt Huldufólk er inspirert av denne folkloren og min families historie. Jeg skal jobbe videre med denne serien ved hjelp av NJP og reise tilbake hjemmelandet og min bestefars hjemmeby, Akureyri for undersøkte og formidle folklorens og hans historie videre via foto og prøve samtidig å finne flere Huldufólk i Island.