Det er en klam augustkveld, og jeg rider rundt på min trofaste hvite og lilla DBS fra 1990.
En deilig bris avkjøler meg i nedoverbakkene fra Ekebergsletta og larmen fra Norway Cup avtar. Jakten etter passende tenåringer til fotoprosjektet mitt var nytteløs der oppe. I det jeg svinger inn på Jordal stadion balanserer sola på Kampens åskam og kaster en varm spotlight av gyllent lys mot en gruppe jenter på tribunene. En god magefølelse brer om seg, mens jeg triller forsøksvis nonsjalant mot jentene.
”Hei”, sier jeg. ”Hvor gamle er dere?” De ser undrende, men smilende mot meg og svarer ”17”. ”Perfekt!”, nærmest roper jeg, uten at de skjønner det grann mer. ”Jeg er fotograf, kan jeg få følge dere halvannet års tid?” De nikker og smiler, ”ja, det bør vel gå greit.”
Siden august i fjor har jeg fulgt en gjeng på elleve jenter fra Jordal, på skolen, på bursdagsfest, på neglesalong, på fotballcup, på shopping, på dansing, hjemme hos familiene, på overraskelsesavskjedsmiddag, i kolonihagen, på trening, og ikke minst da Selma spiste en cheeseburger i én bit. Jeg gleder meg til fortsettelsen.
Se mer av Anne-Stine Johnsbråtens arbeider her.
