Hennes fotografier er først og fremst svært intime; det er tydelig å se i bildene til Nøsterud at hun er engasjert og svært nær de hun fotograferer – på alle plan.
Dette er en styrke hos henne som NJP-redaksjonen mener er svært viktig. Fotografen leverer en imponerende sterk portfolio; vi tror hun har alle forutsetninger for å gjennomføre et så vidt vanskelig prosjekt.
Utdrag fra prosjektbeskrivelsen
En Verdig Alderdom
Min gode venn Johannes (94) ble kasteball mellom sykehjem og sykehus. De siste ukene på denne jorden følte han seg som en stor byrde. Ingen ville ha han. Han ble til slutt sendt på et sykehus 20 mil fra nærmeste pårørende. Der fikk han aller nådigst være i syv dager. Da sa Johannes til sønnen sin: – Jeg skal ordne det selv, jeg. – På hvilken måte skal du ordne det selv da, spurte sønnen. – Først skal jeg slutte å spise, så slutte å ta medisiner og så slutte å drikke, svarte han. Tre dager etter døde Johannes alene. Familien hans rakk ikke fram. De fikk beskjed mange timer etter at han døde. Johannes stelte sin syke kone i 15 år og engasjerte seg i andre mennesker. Han støttet det lokale sykehjemmet med gaver og penger. Han døde den 6. august 2009, 94 år gammel. Johannes sin historie har gjort meg så forbannet og trist, men den har også inspirert meg til å jobbe videre med temaet verdighet. Jeg har lyst til å formidle nyanserte historier, vise menneskene, drømmene, lengslene og motstanden. Jeg vil vise hva verdighet kan være. Jeg vil også vise at et sykehjem ikke nødvendigvis er et sted for døende, men et hjem fylt av levende liv. Jeg vil også jobbe multimedialt for å nå et større publikum.
