– Jeg vil ha det moro med fotograferingen min, sier NJP-fotograf Lars Martin Hunstad i dette intervjuet. Snart kommer prosjektet i NJP-boken. Men før den tid, skal det skje noe enda større i fotografens liv.
– Hva ønsker du å formidle med ditt prosjekt? Hva er selve kjernen? Og hvorfor er det viktig for deg?
– Prosjektet mitt kan sies å være et portrett av området hvor jeg vokste opp, nord i Norge. Jeg vokste opp i Fauske (øst for Bodø), men jeg har fotografert i hele Nordland og noe i Troms og Finnmark.
– Dette er et område som ligger dypt i identiteten min, og som jeg elsker å utforske og bli klokere på. Særlig etter at jeg flytter sørover. Det føles meningsfullt å utforske hjemtraktene med nye øyne.
– Og nettopp blikkene er det som er utgangspunktet for prosjektet. Turister, tilflyttere og lokale, hvordan opplever de hjemtraktene mine forskjellig? Stedet er fylt med kontraster, det er elsket og hatet. Jeg prøver å finne skjæringspunktet til alle blikkene og følelsene.
– Og hvorfor er det viktig for meg? Kanskje fordi jeg har litt hjemlengsel.
– Nå har du jobbet med ditt prosjekt i halvannet år. Kan du fortelle litt om hvordan du har jobbet? Hvor mange reiser har du hatt og hvordan har du lagt opp dagene dine?
– Det har blitt noen reiser til nord, både før og etter jeg ble med i NJP. Jeg har prøvd å være der oppe én uke per måned i snitt, gjerne kombinert med ferie for å være med familie og venner.
– Når jeg er der, så har jeg med meg kameraet uansett hvor jeg drar eller hva jeg gjør, og jeg legger opp dagene slik at jeg havner i ulike situasjoner som kan gi interessante bilder til prosjektet mitt. Det kan være hva som helst. Gå en fjelltur, henge med venner eller dra på loppemarked. Det viktigste er at jeg kommer ut og gjør noe.
– Hva ser du etter når du fotograferer? Og hvordan fotograferer du? Er det mye impuls eller har du tydelige mål for hva du trenger? Leter du aktivt etter situasjoner eller jobber du mer intuitivt?
– For å få bildene jeg trenger, setter jeg meg selv i situasjoner der jeg antar det kommer interessante motiver. Til dette prosjektet har det vist seg at det er viktig at fokuset på fotograferingen ikke kommer i første rekke.
– Jeg må spørre kompisen min om han vil være med på campingtur til Andøya, kjæresten min om hun vil bruke sommerferien på å utforske Nordland fra bilsetet, eller bekjente i Lofoten om jeg kan komme og overnatte noen dager. Det er viktig at jeg er til stede med menneskene og i øyeblikkene. Fokuserer jeg for mye på å fange motiver, så finner jeg dem ikke.
– Du har en tydelig stil i ditt fotografi. Hvordan kom du dit? Er det en stil du er bevisst på som fotograf, som du har utviklet over tid eller noe du alltid har gjort?
– Stilen min er et ganske bevisst valg. Jeg har kjent meg middelmådig de gangene jeg skal ta bilder som typisk blir sett på som vakre, fordi det er vanskelig å hevde seg i et språk som så mange mestrer. Jeg har uansett aldri følt meg som en klassisk estetiker.
– Gjennom årene har jeg funnet et språk som føles nærliggende og ærlig for meg som person. Det er et som kommer lettere til meg. Jeg prøver å «være meg selv» i alt jeg gjør – også utenfor NJP og personlige prosjekter – men for å kunne ha til salt i grøten, må jeg noen ganger justere uttrykket etter hva oppdragsgivere ønsker.
– Det er mye humor og skråblikk i dine bilder, leter du bevisst etter dette, eller vil du si dette er en helt naturlig måte for deg å se og beskrive verden på?
– Jeg vil si at humor og skråblikk er en naturlig måte for meg å se og beskrive verden på. Tidligere undertrykte jeg det som virkelig fengte meg, da jeg prøvde å kopiere alvoret og romantikken som typisk fenger fotografer. Men det var ikke slik jeg opplevde verden.
– Vi lever på et underfundig sted og lager oss meninger med tilværelsen, selv om at alt objektivt sett er meningsløst. Derfor gidder jeg ikke være så seriøs. Jeg vil ha det moro med fotograferingen min. Dessuten synes jeg skråblikk kan være det mest kraftfulle vi har til å formidle virkeligheten.
– Hvordan har du utviklet prosjektet ditt fra start og frem til i dag? Legger du tydelige planer for hva du vil? Leter du etter mangler og prøver på nytt? Fortell meg litt om din arbeidsprosess som fotograf.
– Utgangspunktet var et prosjekt jeg lagde om et miljø unge mennesker som hadde flyttet til Lofoten. Dette var et miljø jeg selv dar en del av i en periode, selv om jeg bare hadde flyttet over Vestfjorden. Jeg skildret hverdagen til disse menneskene som hadde forlatt de store byene for heller å leve på øyer i Nord-Norge.
– Det fascinerte meg, hvordan de ble tiltrukket Nord-Norge, og hvordan de hadde et annet forhold til stedet enn hva jeg hadde.
– Senere lagde jeg et annet prosjekt. Det var under koronapandemien, da nordmenn måtte ta sommerferien i eget land. Mange så mot Nord-Norge, og jeg satte meg i bilen og tok følge med turistene opp nord. Også her syns jeg det var spennende å se hvordan de opplevde hjemtraktene mine.
– Jeg innså at det fantes så mange blikk på det samme geografiske området, og nettopp det ble utgangspunktet for NJP-prosjektet. Siden har jeg prøvet og feilet, i et forsøk på å sy sammen allerede påstartede prosjekter med nye ideer. Stort sett har jeg sett etter tomrom som må fylles, og planlagt fotografering etter det.
– Jobber du hele tiden når du er i felt? Er du alltid påskrudd?
– Når jeg har vært i nord for å jobbe med dette prosjektet, har jeg vært påskrudd hele tiden. Det er jeg stort sett alltid hvis jeg har kameraet rundt skulderen.
– Jeg er ganske sjenert, så jeg fotograferer stort sett før jeg spør, men det handler om hvilke bilder jeg er ute etter. Jeg leter oftest etter øyeblikk, og da er det ikke hensiktsmessig å spørre folk før jeg tar bilder.
– Det beste er om folk tar meg for å være en klumsete turist med alt for stort kamera og blitz, og at de ikke lar seg affisere av mitt nærvær. Når det er sagt, er jeg likevel alltid nøye på å opptre respektfullt.
– Hva slags type fotografi inspirer deg? Er det andre ting du inspireres av?
– Jeg føler meg mest inspirert når jeg er trygg i tilhørigheter. Når jeg vet at familie, venner og kolleger støtter meg, da føles det som at jeg kan gjøre hva som helst.
– Ellers lar jeg meg selvsagt inspirerer av mye annet, og av mange typer fotografi. Dokumentarfotografer med smarthet og lek er noe jeg stadig tiltrekkes av. Knut Egil Wang er en favoritt blant de norske, og Lars Tunbjörk er antakelig min «all time»-favoritt.
– Musikk er også noe som inspirerer stort. Jeg er trommeslager og overbevist om at rytme og fotografi går hånd i hånd. Når det kommer til min måte å jobbe på, så har jeg en metode utviklet på grunnlag av hvem jeg er som person, men jeg prøver hele tiden å bedre ting for å kunne få bildene jeg ønsker meg.
– Når begynte du som fotograf? Og hvordan endte du opp som fotograf?
– Jeg husker ikke helt hvorfor, men jeg fikk en gang et lite speilreflekskamera i gave av foreldrene mine. Jeg var allerede glad i skriving, så jeg ble en ypperlig kandidat for vikariering i lokalavisen hjemme på Fauske. Der gjorde jeg mitt første oppdrag i 2012.
– Deretter jobbet jeg som journalist og fotograf ved siden av ingeniørutdannelse og andre sysler i mange år framover, før jeg i 2018 bestemte meg for å studere fotografi ved Bilder Nordic School of Photography. Jeg har ennå ikke angret på at jeg har latt ingeniørutdannelsen støve ned, selv om lommeboka sier seg uenig.
– Hvis du tenker tilbake, er det en tydelig grunn til at du begynte med fotografi?
– I perioden da jeg bodde i Lofoten og jobbet som lokalavisjournalist, ble jeg virkelig inspirert til å utvikle meg videre som fotograf. Jeg var omgitt av skapende mennesker og kollegaer, for ikke å snakke om heftig natur og lys. Denne kombinasjonen er nok grunnen til at jeg ble helt oppslukt i fotografi.
– Grunnen til at jeg er der jeg er i dag, er fordi jeg i et sterkt (svakt?) øyeblikk ga blaffen i stabilitet og heller fortalte meg selv at jeg kunne klare meg som fotograf. Kan noen fortelle meg om jeg har selvinnsikt?
– Har NJP-deltakelsen hatt noen betydning for deg så langt?
– NJP-deltakelsen har hatt stor betydning for min tro på å fullføre prosjektet jeg har startet. Dyktige veiledere og meddeltakere har vært gull verdt i prosessen med å lose prosjektet i havn. For min egen del, er jeg helt sikker på at jeg kommer klokere ut på den andre siden.
– Snart nærmer NJP-deltakelsen seg slutten. Hva ser du for deg å jobbe med fremover? Har du planer for andre prosjekter?
– Det skal ikke legges skjul på at jeg drømmer om å presentere dette prosjektet i egen bok. Før den tid må jeg få full oversikt over hva jeg har. Kanskje fortsetter jeg prosjektet etter at NJP-deltakelsen tar slutt, kanskje tar jeg en liten pause og jobber med andre ting for en periode.
– Det som er sikkert, er at jeg snart skal bli far for første gang og ikke har anelse om hvordan hverdag kommer til å se ut.
– Jeg har absolutt fått gjort det jeg har ønsket med prosjektet i NJP. Det blir aldri slik man hadde sett det for seg, men jeg er fornøyd med hvor prosjektet har endt opp, og jeg gleder meg til å se prosjektet mitt på trykk i NJP-boka.
