Prosjektet til Katinka Hustad skildrer hverdagslivet på innsiden av en av de raskest voksende forstedene til St. Petersburg i Russland. På syv år har dette området gått fra å være ingenmannsland til å huse 26-etasjers blokker med til sammen 72.000 leiligheter.
I forstaden Murino lover byggherrene epletrær, grønne parker og en etterlengtet moderne livsstil. Hit flytter en ny generasjon av unge voksne fra hele Russland. De skaffer seg bil, kjæledyr og barn. For mange er dette hjemmet deres første steg inn i den voksende russiske middelklassen, som i perioden 2001-2010 doblet seg fra 30 til 60 prosent.
Katinka Hustad skriver i sin prosjektbeskrivelse:
«Jeg startet med dette prosjektet fordi jeg ble konfrontert med hvor begrenset mitt eget bilde av Russland var da jeg besøkte landet for første gang for tre år siden. Russland er et naboland. Likevel har jeg vokst opp med å tenke på Russland som distansert og mystisk, og etter annekteringen av Krim i 2014, stadig oftere som en trussel.»
Med dette prosjektet ønsker hun å gi et alternativt bilde og flere nyanser til fortellingen om hvordan et moderne, urbanisert Russland ser ut og oppleves i dag, men også bedre forstå hvilke store kulturelle og samfunnsmessige omveltninger som foregår under overflaten.
Hun skriver:
«Jeg er interessert i vanlige menneskers liv i etableringsfasen, og særlig de som befinner seg i middelklassen, fordi de har mye på spill i Russland nå. I forstaden Murino er alt nytt. Generasjonen som flytter inn her har lite, eller ikke noe minne av livet i Sovjetunionen. De vil skape sin egen historie.»
Prosjektet handler om den nye russiske middelklassens vekst og stagnering. Det handler om en by med voksesmerter, fremtidshåp som leter etter fotfeste og en ung russisk generasjon i etableringsfasen som vil befri seg fra den eldre generasjonens fortellinger og forme sin egen.
